Metallica besøker Bergenhus Festning i 2008

Det er onsdag 16. juli. Jeg våkner opp tidlig, og gleder meg noe ekstremt til kvelden. Jeg skal til Koengen, og få se heltene mine live, og det er nesten ikke til å fatte. Dagen i forveien, hadde jeg bakt pannekaker, og forberedt meg på en lang dag ute i kø. Stemningen ble også på topp da jeg så vokalisten/gitaristen i Metallica, James Hetfield bli intervjuet uten for SAShotellet. Jeg var i høygir.

Klokken 1130 tok Thomas, Emelin og jeg bussen til sentrum, og gikk for å møte Geo, Eir og Kristoffer. Etter ca 1 times henging på busstasjonen der vi kjøpte chips, kjeks, brus og stoler (?!), begynte vi å traske mot Koengen. Vi var fremme i ca halv ett tiden, og satt oss ned med noen koselige (og fulle) østlendinger, som hadde slått opp en presenning. De så ikke ut til å bry seg noe veldig, spesielt siden vi hjalp de å sette opp presenningen in the first place.



Etter drøye 4 timers venting i regn, begynte det å skje ting. Pluselig var det mange som begynte å reise seg fra stolene sine, og begynte å løpe mot inngangen til konsertområdet. Mulig dialog mellom meg og Thomas:
- T: "Ka skjer?"
- A: "Vetta f***!"
Vi løp mot inngangen, og endte opp i en folkemengde som tydeligvis ventet på at en port skulle åpnes. I ettertid fant vi ut at vi hadde gått ca 4000 plasser foran i køen. Jaja. Så traff jeg plutselig på vennen min, Tor Erik. Han hadde dukket opp ca 3 og en halv time etter oss, men var allikevel en av de første som slapp inn sammen med oss.

Etter 1 time med å stå rett opp og ned, begynte ting og skje. Køen foran døren begynte å bevege seg. Dørene åpnes! Adrenalinet tok over. Jeg beinfløy til en ny kø, og fant raskt igjen Thomas og de andre. Enda en halvtimes venting, før vaktene åpnet enda en ny port, porten inn til selve Koengen. Etter mye knuffing og dytting (les: rasering av gjerder og mye slossing), kom jeg endelig til scenen. Jeg var overrasket, jeg kom helt fram til scenen, lengst ut på høyre side. Kunne (nesten) ikke ha fått bedre plasser. Video fra køen vises under.
Jeg slipper inn på ca 2:00

Klokken er ca 1800, og ca 20 000 bergensere har enda to timer igjen med venting før Metallica kommer på scenen. Etter to oppvarmingsband, nærmet klokken seg 2100, og jeg begynte å bli utålmodig. Skal de ikke komme på snart?! Etter enda en times venting, kom AC/DC's "It's A Long Way To The Top" på høytalerannlegget. Alle visste hva som kom til å skje nå.

Ca 22.04: "The Ecstacy of Gold" høres på høytaler annlegget. Metallica er klare. Etter ca 2 minutter, kommer Lars Ulrich på scenen, og bandet begynner å spille. "Creeping Death" er åpningssangen, veldig passende, siden det er en av mine yndlingssanger. Det er absolutt ingen tvil. Metallica er tilbake, i toppform. Resten av konserten gikk som en drøm. Hadde bare ett daupunkt, "Bleeding Me" fra albumet "Load". Når Metallica begynte å spille "Seek And Destroy", var klokken godt over midnatt, og konserten var slutt. Jeg hadde på de 2 timene hoppet, ropt meg hes, og vært full av adrenalin. Merket ikke hvor sliten jeg egentlig var.





I følge BT var dette den beste konserten som hadde vært i Bergen noengang. Jeg må si meg enig. Det eneste som kan slå dette er Spectrum konserten i 2009. (Ja, jeg har billetter til den og)