Noen vil kanskje si at jeg strider med bloggingens prinsipper, men jeg er uenig! Hvem syns det er intressant å lese om en 16 år gammel gutt fra Loddefjord, som egentlig sitter inne hele tiden, men som er bittelitt sosial i helgene? Er dette intressant? Nei? Var det jeg trodde.
I dette innlegget kommer jeg til å skrive litt om helgens planer som gikk i dass, og litt om de planene som fungerte utmerket, men that's it!
Derfor har jeg tenkt å skrive litt om min yndlingsfilm, og bok - "Of Mice and Men".
Jeg leste denne boken i engelsken på skolen min for drøye to uker siden. Det dumme var at denne boken intresserte meg så pass lite, at jeg skumleste fram til slutten, før jeg innså hvor bra boken faktisk var. Sammen dagen som jeg hadde lest ferdig boken, skulle vi se filmen i klassen. Når den var ferdig, satt jeg igjen med en følelse som bare kan beskrives som glede. "Jeg har en ny yndlingsfilm!" følelsen. Den får jeg ikke opplevd så mye.(Søren! Nå skriver jeg personlige ting IGJEN! Slutt med det! Les heller anmeldelsen av filmen som befinner seg i neste avsnitt!)
OF MICE AND MEN
"Guys like us, that work on ranches, are the loneliest guys in the world. They got no family. They don't belong no place. . . . With us it ain't like that. We got a future. We got somebody to talk to that gives a damn about us. We don't have to sit in no bar room blowin' in our jack jus' because we got no place else to go. If them other guys gets in jail they can rot for all anybody gives a damn. But not us."
Først: Dette er ikke en såkalt "standard" film. Som Cathrine sa: "Denne filmen har ikke noen klisjeer", og det er nøyaktig det som gjør denne filmen så genial i mine øyne.
I begynnelsen av filmen blir du kjent med to menn, George Milton, og Lennie Small. George er det jeg kaller for "filmens smarting", han vet alltid hva han skal gjøre, og har alltid en plan i baklommen. Lennie er George sin store (og dumme) venn.
Når du har sett ca 10-15 minutter av filmen, blir det mer og mer klart at Lennie ikke er den skarpeste kniven i skuffen, for å si det sånn. George er tydelig sur på grunn av dette, det virker som han ser Lennie som ett hinder. George og Lennie har alltid hatt en drøm, de vil eie en liten gård, og være sine egne herrer.
Men for å få til dette, trenger de penger, og det er akkurat det de ikke har nok av. De har reist rundt for å skaffe seg en jobb, men de blir alltid kastet ut, (kan ikke si hvorfor, det ødelegger handlingen)
Jeg har veldig lyst til å fortelle mer om filmen, men jeg kan ikke, for det er veldig lett å ødelegge handlingen. Det eneste jeg kan si er at det er en av de beste filmene jeg har sett, med supre skuespillere, godt manus, og en veldig god handling. Viste denne til Cathrine via YouTube, og hun var enig med meg at det var en veldig bra film. Er det noe jeg syns er gøy, så er det å annbefale filmer til folk.
Hele filmen finnes på youtube, del 1 vises under:
"Guys like us, that work on ranches, are the loneliest guys in the world. They got no family. They don't belong no place. . . . With us it ain't like that. We got a future. We got somebody to talk to that gives a damn about us. We don't have to sit in no bar room blowin' in our jack jus' because we got no place else to go. If them other guys gets in jail they can rot for all anybody gives a damn. But not us."
(Jeg kommer til å fokusere på filmen, men det gjør ikke så mye, for filmen og boken er (nesten) helt like)
Først: Dette er ikke en såkalt "standard" film. Som Cathrine sa: "Denne filmen har ikke noen klisjeer", og det er nøyaktig det som gjør denne filmen så genial i mine øyne.
I begynnelsen av filmen blir du kjent med to menn, George Milton, og Lennie Small. George er det jeg kaller for "filmens smarting", han vet alltid hva han skal gjøre, og har alltid en plan i baklommen. Lennie er George sin store (og dumme) venn.
Når du har sett ca 10-15 minutter av filmen, blir det mer og mer klart at Lennie ikke er den skarpeste kniven i skuffen, for å si det sånn. George er tydelig sur på grunn av dette, det virker som han ser Lennie som ett hinder. George og Lennie har alltid hatt en drøm, de vil eie en liten gård, og være sine egne herrer.
Men for å få til dette, trenger de penger, og det er akkurat det de ikke har nok av. De har reist rundt for å skaffe seg en jobb, men de blir alltid kastet ut, (kan ikke si hvorfor, det ødelegger handlingen)
Jeg har veldig lyst til å fortelle mer om filmen, men jeg kan ikke, for det er veldig lett å ødelegge handlingen. Det eneste jeg kan si er at det er en av de beste filmene jeg har sett, med supre skuespillere, godt manus, og en veldig god handling. Viste denne til Cathrine via YouTube, og hun var enig med meg at det var en veldig bra film. Er det noe jeg syns er gøy, så er det å annbefale filmer til folk.
Hele filmen finnes på youtube, del 1 vises under:
Over til helgen. Dette har vært en ganske dårlig helg, må jeg si, der fredagen var det eneste lyspunktet. Jobbe på lørdag er aldri spesielt kjekt, og det faktum at jeg har vært inne hele søndagen og pugget prøve, forbedret ikke akkurat saken.
Fredag: Hjem fra en ganske grei skoledag, og rett til frisøren. Klippet meg ganske kort, men ble fornøyd med resultatet. Løp hjem, og klarte akkurat å stappe i meg en skive før jeg måtte ta bussen til by'n. Denne bussen klarte jeg jo selvfølgelig å misse, og jeg brukte den ekstra halvtimen til å skjekke vaktlistene på jobben. Ingen vakter hele neste uken, men heldigvis var sjefen på pletten og gav meg 3 vakter! Tro det eller ei, men jeg var faktisk fornøyd.
Tok så bussen til byn, for så å ta bussen til Kanal U. Traff Pernille, og var med henne hele kvelden. Veldig kjekt! (Hjem halv ett, mamma og pappa var ikke blid)
Lørdag: Ble vekket av at sjefen ringte meg og spurte om jeg kunne jobbe fra 14 til 19. Jeg takket ja, og endte opp med å servere ca 100-150 folk den siste timen. (Med god hjelp fra Simon og Lene. Takk for den!) Fikk besøk av Martin etter jobb, vi (han) spilte WoW resten av kvelden.
Søndag: Inne og pugget prøve hele dagen. Det var vel stortsett det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar