Om inspirasjonen kommer, kommer den for å bli

Tenke seg til. Bare noen timer etter at jeg hadde publisert det første innlegget etter "bloggepausen" min, blir jeg inspirert til enda ett til! Virkelig merkelige greier.

Nå vil jeg gjerne snakke/forklare om LP-plater, eller vinyl, som det heter.

LP(long play)-plater, er noe jeg har begynt å samle på siden desember. Jeg fikk åpnet øynene mine for disse vinylplatene da pappa kjøpte en Metallica plate til meg fra 1989. Siden da har en god del av lønningen min blitt brukt på disse fantastiske oppfinnelsene.

Om noen av dere lurer på hva vinyl faktisk er, så kan jeg informere om at der er en passelig stor plate, som har akkurat samme funksjon som en CD, kasett, eller Mp3 fil. Den spiller altså av musikk. For å spille av en LP-plate, så skaffer du deg et passelig stort stereo-annlegg, og en platespiller. Plasser så vinylplaten din i spilleren, og kjør på.


For meg er vinyl bedre en CD og Mp3. Jeg tror jeg er oppi 10 plater nå, og disse har blitt spilt mer enn noen av CD'ene jeg har hatt i mitt liv. Personlig syns jeg det er noe eget med lyden. Noen vil kanskje heve ett skeptisk øyebryn eller to, og si "De skurrer vel veldig mye, de LP-platene?" Svaret er nei. Lyden blir tusen ganger bedre og det gir et veldig fint "retro preg" på musikken.

Vinyl er i siget fortiden. Det har altså blitt populært. Veldig mange kjøper vinylplater nå, og dette gjør sånn at nedlastings-statistikken daler nedover. Og dette er bra. Da får jo artistene penger for ting de selv lager.

Fant dette bildet på nettet:

Om du har en gammel platespiller liggende, så annbefaler jeg deg til å ta den fram, og kjøpe noen nye plater! De er ikke spesielt billige, men de er ikke dyr heller! Max 250 pr album. Og dette er ikke så dumt!

Vel. Nå skal jeg på Brilleland og hente de nye brillene mine. Etterpå går jeg med krystallklart syn mot Apollon i Bergen, og kjøper meg "...And Justice For All" på vinyl. Why? Cos I'm worth it! Vi blogges!